Miss Sofie's Skriblerier

Altså, på tal om dette med trening....

Har akkurat ledd meg halvt i uføre av Frøken Fryd sitt inlegg om episode på spinning time. Hvor den perfekte dama på sykkeln forann til og med svettet i hjerteform!

Det er makaløst hvordan vi (kvinner) kan irritere oss over det vi ser på som bedre utgaver av rasen.

Missforstå meg riktig her.

Jeg er akkurat lik selv. Missunnelig på andre altså, ikke perfekt.

Og hva som slår meg nå når jeg sitter her og tenker igjennom det er, at jeg også kan være missunnelig på andre sine vegne! Har dåkker hørt noe så TÅPELIG! Jeg kan være missunnelig på mine barn sine vegne, på min mann sine vegne, sko bare mangle at jeg blir missunnelig på bikkja sine vegne og!

Med risiko for å falle inn under "skrøyt på nett" kategorien. Men. Jeg har virkelig inget å være missunnelig for på min familie sine vegne. For, samtidig som det er veldig lett å trakte etter det som kan virke bedre på en eller annen måte, så er det mye lettere å akseptere "flaws" hos andre enn hos seg selv. Min man og mine barn er perfekte. Så perfekte som normale folk kan være! Og er det ikke herlig??!?! Min man er i tillegg av typen som synes han er super så lenge kroppen fungerer som han vil, han (unnskyld språket) driter fullstendig i hvordan han ser ut eller hva andre synes om han. DET finner jeg frigjørende! Der har hvertfall jeg noe å lære.

Dette temaet får meg å huske en tale jeg hørte for halvannen uke siden. Pres Uchtdorf snakket om hvordan vi så lett sammenligner våre svakheter med andre sine "styrker".

Et lite wake up call for oss, angående hvor verdifulle vi er.

Hver-og-en-av-oss!

Akkurat nå skal jeg se om jeg ikke kan finne en Rädda Joppe t-skjorte på nettet, for en slik må jeg bare ha! Med ref til Frøken Fryd sitt inlegg så bestemmer jeg herved at Rädda Joppe får bli min protest mot å sammenligne med andre. Svetthjerter eller ikke.

Rädda Joppe - Död eller Levande!