Miss Sofie's Skriblerier

The love of a daughter...

Jeg fikk besøk av dattera mi på jobb i forrige uke da det var høst lov. Hun har vært med meg på jobb mange, mange, mange ganger, og hver gang så skal hun tegne. På den forrige jobben jeg hadde var der etterhvert en rimelig velutstyrt skuff med tegnepapir, fargeblyanter, sakser, lim og linjaler. Her på jobb nå så er det ikke like mye nei.... 

Men hun klarte nå og tegne alikevel. Farger eller ikke. 

Hun er veldig glad i familien sin den littla jenta mi (ok, hun fyller 10 straks, ikke så liten lenger, syklet selv hjemmefra og til jobben min). Som jeg nevte i min forrige post så blev vi med pappa for 5 måneder siden. Som hun har ventet på denne pappaen skal dere vite! Vi har vært uten en slik hjemme hos oss siden før hun ble født, og dette har nok gått inn på hun på måter som jeg ikke vet om. Hun har ikke sagt så mye om det, annet enn en melt down i ny og ne, men så fort jeg hatt kompiser på besøk så har hun lekt Kirsten Giftekniv... Når jeg så traff den kjære Skotten min så fikk jeg thumbs up bak ryggen hans fra første dag. "du har bra smak i mannfolk mamma!" Erhm... come again??

Hun kan være rimelig hot headed hu Littla Dama vår, men hun er en kjærlig unge, og rekka av kunstverk til mor sin jobbvegg har ikke tatt slutt enda. En dag vil hun nok bli for stor til å lage slikt til na mor, da får jeg true med å sette opp blider av hu isteden tenker eg... :)

Er det ikke herlig når barna er glade? 

At hun kom til jobben min hadde nok mer å gjøre med at fredager er vaffeldag her, ikke at hun ville lage tegninger til mor, men jeg tar det jeg får, og så lenge jeg klarer å få hun å kjeda seg før vafflene så skal nok veggen fortsatt være fin!

Ha en nydelig dag folkens!